Bakgrunn

Regjeringen la våren 2017 frem Meld. St. 27 (2017-2018) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende. Stortingsmeldingen omhandler industriens rammevilkår i Norge, og omtaler blant annet problemstillinger knyttet til næringslivets tilgang til kapital. Som en oppfølging av denne meldingen ble det nedsatt et offentlig utvalg.

I en tid med mange og raske endringer i norsk økonomi er det særlig viktig med god evne til omstilling og innovasjon. Da må kapitalmarkedet virke godt, slik at kapitalsøkere effektivt kobles med kapitaleiere som ønsker å investere sin kapital.

Hvor effektivt kapitalsøkere kobles med dem som besitter kapital, avhenger blant annet av investorers og långiveres tilgang til informasjon om forventet lønnsomhet og risiko. Konkurransen mellom tilbyderne og i hvilken grad kapitalen er mobil over landegrenser og regioner, er også av betydning. Reguleringen av finansmarkedene og finansinstitusjonene, samt skatter og avgifter kan også spille inn.

Kapitaltilførselen fra det offentlige skjer gjennom tilskudd eller gjennom markedsbasert finansiering. Statens kapitalvirkemidler, som for eksempel såkornfond, lånekapital og investeringsselskaper, fremheves som betydningsfullt for næringslivet.

Tidligere utredninger indikerer at kapitalmarkedene i Norge fungerer godt. Skatteutvalget (NOU 2014: 13) viser til at Norge har velfungerende kapitalmarkeder, og at norske bedrifters tilgang på lån og oppstartskapital er på linje med det en finner i sammenlignbare land. Også Produktivitetskommisjonen (NOU 2016: 3) peker på at kapitalmarkedet i Norge er åpent og rimelig velfungerende. Produktivitetskommisjonen viser også til at det har vært en jevn økning i utenlandske investorer de siste årene. Deler av næringslivet mener likevel at tilgangen på kapital ikke er god nok.

Store selskaper med god lønnsomhet har gjerne tilgang til kapital fra flere kilder, både nasjonalt og internasjonalt. Små og mellomstore bedrifter kan derimot i større grad være avhengig av å hente inn egenkapital eller lån i Norge, ofte regionalt eller lokalt, og tilgangen til kapital kan være mer utfordrende. Det reiser spørsmålet om koblingen mellom kapitaleiere og kapitalsøkere kan bli bedre.

Mandat

For å legge til rette for videre verdiskaping i norsk økonomi er det særlig viktig med god evne til omstilling og innovasjon. Da må kapitalmarkedet virke godt. Følgende punkter er sentrale å belyse:

  • Utvalget skal vurdere om kapitalmarkedene i Norge effektivt kobler kapitalbesittere og kapitalsøkere. Mulige tiltak for å øke effektiviteten, herunder forenklinger, skal omtales.
  • Utvalget skal gjennomgå de viktigste kapitalkildene, herunder banker, obligasjonsmarkedet, det åpne aksjemarkedet, unotert privat kapital og det statlige virkemiddelapparatet. Er kapitaltilgangen god for lønnsomme prosjekter i ulike faser? Er allokeringen av kapital på tvers av næringer effektiv?
  • Utvalget skal videre gjøre rede for betydningen av lokal og regional kapital og vurdere om det er spesielle utfordringer i enkelte deler av landet, for ulike bransjer eller for små og mellomstore bedrifter.
  • Utvalget skal se på næringslivets bruk av kapital som innsatsfaktor i produksjonen, kapitalintensiteten, samt hvordan kapitalbeholdningen endres gjennom tilbakeholdt overskudd, innhenting av ny kapital, utbetaling av renter og overskudd m.v.
  • Utvalget skal vurdere hvordan beskatningen av norske eiere påvirker næringslivets tilgang til kapital.
  • Utvalget skal vurdere i hvilken grad norsk næringsliv har tilgang til finansiering fra utlandet, samt kartlegge mulige hindre for kapitalmobiliteten over landegrensene.
  • Utvalget skal se på i hvilken grad norske oppstarts- og vekstbedrifter har tilgang til kapital, herunder venture-kapital både fra offentlige og private fond.
  • Utvalget skal vurdere om kapitalmarkedet for investeringer i fastlandsindustrien er velfungerende og om og hvordan myndighetene kan rette opp eventuell markedssvikt på en effektiv måte.
  • Utvalget skal belyse betydningen for kapitalmarkedet av nye finansieringsformer og digitalisering og vurdere i hvilken grad kapitalmarkedet legger til rette for grønn omstilling.
  • Dersom det er systemiske særtrekk eller føringer i det norske kapitalmarkedet, sammenlignet med kapitalmarkedene i våre naboland og EU, bør det påpekes.

Grunnlaget for vurderingene skal presiseres, og forutsetningenes betydning for konklusjonene skal synliggjøres.

Eventuelle forslag skal forventes å være samfunnsøkonomisk lønnsomme og vurderes i lys av statens eksisterende engasjementer i kapitalmarkedet. Nytte, kostnader og risiko ved eventuelle forslag skal omtales i tråd med Utredningsinstruksen.

Nærings- og fiskeridepartementet kan presisere eller gjøre tilføyelser til mandatet. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. mars 2018.